Tenk på alle du har møtt gjennom livet, og alle du har hatt et spesielt forhold til, enten som venn eller kjæreste, eller kanskje bare bekjent. Når de da dør, eller stunden før de dør, tenker de da over at de engang har kjent deg, og hvordan har det noe å si? Det samme gjelder deg, tenker du over de når det er like før du dør, og hva har det å si? hvilke minner knytter opp mot dem? Vil du gråte, eller le? bli glad eller sint?
Tenk over alle du har fått kontakt med, som har hatt noe for deg å si, uansett bare om det var for ett møte, eller bare en lite periode, eller kanskje opp til flere år. Kjenner du dem når du er gammel, og vet du snart kommer til å dø, hvordan har livet servert deg disse personene, og hvordan har du tatt imot dem?
Kommer du til å huske meg ?
Kommer du da til å gråte, eller le ? Smile, eller bli sint?
Om du har møtt meg for lenge siden, og likvel husker meg i dag, kommer du da til å huske meg i morgen? Dagen etter? om et år? Ga jeg deg et inntrykk slik at jeg blir uforglemmelig? Eller har du allerede glemt meg?
Glemte du meg i dag? i går? eller for et år siden? Husker du hva jeg sa? Var jeg hyggelig, slik en person skal være?
Var jeg bar en i mengden du hadde møtt, eller var det noe spesielt med meg, som du ikke hadde opplevd før? Tørr du la meg tro jeg var spesiell? Eller skulle du helst sett at jeg smilte fordi du fortalte du enda husket meg etter all denne tiden.
Kommer du til å tenke gjennom alle de livene du har vært innom på din livsreise? Eller har du kanskje allerede glemt halvparten? Enn om du var noe spesielt for dem, men du fikk aldri vite det, eller kanskje de var noe spesielt for deg, men du turte ikke si noe. Om du ikke liker å tenke tilbake på allesammen, tenk tilbake på alle som fikk deg til å smile. Et godt smil, et ekte smil, etterfulgt av latter. Den beste latteren som finnes, latteren av ren lykke. Om det så bare var for et par sekunder, men jeg vedder på at du virkelig kjente den følelsen, dypt inn i deg.
Jeg kan ikke love noe annet enn at jeg skal prøve. Jeg skal prøve å huske deg så godt jeg kan, fordi du gjorde et inntrykk på meg. Og det er jeg glad for.
Å drømme er det eneste du kan gjøre helt alene. Det finnes ikke noe så ensomt som å drømme. Følelsen og opplevelsen er det bare du som registrerer og føler, ingen kan oppleve den samme drømmen som deg, og du kan heller ikke dele den med noen.
Drømmene dine er kun dine, og det er det dine største hemmeligheter. Ingen kan noengang ta dem i fra deg, for det er mellom deg selv og bevisstheten din.
Alle andre hendelser og handlinger kan du på en eller annen måte dele med noen. Ikke at man nødvendigvis må det, men det er mulig. Du har muligheten til å dele det med andre. For eksempel kan du ligge i senga di, med kjæresten. Dere skal sove, og kan ligge så tett dere bare klarer, men i det øyeblikket dere sovner, er dere så langt fra hverandre som det bare går an. Drømmene skiller dere, og dere opplever ikke det samme, selv om dere er på akkurat samme sted, sammen, samtidig...
Noen kan være heldige, eller uheldige om du vil, som ikke hukser hva de drømte. Som om de ikke har tatt del i denne ensomheten. De trenger ikke bære denne viten, som bare de vet eller husker. Du tenker vel at det kanskje ikke har så mye å si, for er drømmer sanne? Det vet vi ikke, kanskje ikke alt. Men det kan være deler av drømmen som faktisk har skjedd, eller som skjer.
Er drømmer ønsker? Noen sier at man drømmer om det man tenker på sist før man sovner, hvis det er sant, tenker jeg alt for mye. Spesielt på ting jeg ikke burde tenke på. Men kanskje drømmene allikevel er noe jeg ønsker innerst inne? At det er en følelse eller hendelse jeg vil at skal inntreffe, jeg bare vet det ikke selv?
Jeg er så uheldig at jeg husker det meste jeg drømmer, og jeg har ingen å dele det med. Drømmer kan ikke forklares slik de føles, og heller ikke forklares slik de oppleves. Det er en helt annen virkelighet.
Så utrolig trist å tenke på, at når du legger deg om kvelden sammen med kjæresten din, bamsen din, eller en venn. At du snart kommer til å være så langt
fra vedkommende som du aldri har vært, og du vet ikke når du kommer tilbake. Og hvem kan vel savne deg da? Når du drømmer?
Ingen savnet meg, når jeg drømte ved siden av dem....
Kan man bli lykkelig av en tanke? En tanke der man drømmer seg bort om det man ønsker seg aller mest. Lykken man får av den tanken, kan jo hjelpe veldig godt med å oppfylle det ønsket sitt. Enn om man bare kunne få akkurat det man ville ha, da man ville ha det, og da tenker jeg ikke på masse penger, klær, eller mat, men kanskje noen man er veldig glad i, som bare er der. Uten å si et ord, uten å måtte forklare noe, den personen bare er der, og det er nok til å gjøre deg lykkelig.
Den tanken gjør meg glad, den tanken om at denne personen kanskje støter på meg en dag. Og nå som dangen blir til natt, og jeg ser ut vinudet mitt, på all snøen, og stjernene som glitrer over hodet mitt, så må jeg tenke denne tanken.. og et smil sniker seg om min munn og jeg drømmer meg bort...
^^,
Enn at man kan bli så glad, av en eneste tanke.. *sukk*
