How much can you take ?

Det er vår- heldigvis. Vi kjenner alle til våren, og hvordan man begynner å oppføre seg annerledes, de med kjærester blir ofte single på denne tiden av året, og de single blir ofte en del av et par. Noen forblir single, og andre par holder sammen tiltross for at man får øynene opp for mye nytt. Vi liker nytt. Det vi også liker, er et eventyr med en lykkelig slutt. Ja, folkens klisjé - la oss snakke om kjærlighet.

Vi hører det over alt, vi tenker på det og vi aner ikke hvor vi skal begynne. Kjærlighet. Men finnes det bare èn "the one" for alle, eller har vi kapasitet eller vilje og lidenskap nok til å tillate oss å fortsette jakten om "the one" ikke vil ha oss eller vi ikke klarer å finne vedkommende - er det flere der ute som kan være den eneste for deg?

Det er nok kjærlighet over alt, om du vet hvor du skal lete, men har mennesket kapasitet til å takle enda en "the one" for kanskje tredje eller fjerde gang? Om den "eneste" for deg ikke vil ha deg, eller ikke klarer å oppfylle kravet du har om en perfekt kjæreste og bare gir opp. Vi kjenner alle til "det er ikke deg, det er meg". Kan godt hende det, det er deg, og ikke meg det er noe galt med.

De som har blitt knust av en de elsker - eller trodde de elsket - vet at det er det vondeste og det værste som finnes i hele verden, men ja de fleste kommer over det til slutt og kan gå videre. Men hva med de som ikke klarer å komme over det, eller har blitt så redd for kjæresterier at man helst tilbringer livet alene, enn å bli knust flere ganger?

Det er en skremmende tanke, at det bare finnes èn for hver av oss. Hva skjer når den ene ikke vil ha deg da? Kan du bare legge deg ned å dø, eller leve resten av livet i håp om at denne ene kommer tilbake til deg ? Jeg liker ikke tenke på at det finnes bare èn perfekt mann for meg, for jeg har ikke lyst til å sitte alene i årevis fordi den "eneste" fant ut at en brunette kanskje hadde vært bedre. Men jeg vil heller ikke bare ha korte forhold der alt bare er en flørt man blir ferdig med i løpet av noen uker. Jeg - som de fleste andre - vil ha eventyr slutten min. Ja, klisjé, og man kan tro det aldri skjer, men det er det vi alle drømmer om. En perfekt slutt på letingen, og en fantastisk begynnelse på et langvarig forhold.

Men, hvis det bare finnes èn, er det ikke sikkert han vil ha meg, det er ikke sikkert han finner meg, det er ikke sikkert han lever den dag i dag, og han foretrekker kanskje brunetter framfor blondiner - så synd for meg. Derfor velger jeg å ikke legge meg flat under "the one"- matten. Selv om det er begrenset hvor mange kjærlighetssorger jeg takler, eller vil takle.

posted by Jenny @ 14:03