Tankeluftendeprossessmedmenneskeligevridringer
Mennesker skiller seg kanskje mest ut fra resten av verdens skapninger, nettopp fordi vi kan tenke som vi gjør. Altså bare så det er sagt så vet vi ikke dette helt sikkert, om andre skapninger tenker i hytt og pine slik vi gjør eller ikke, men før vi kan motbevise at de ikke tenker slik vil jeg gjerne la tankene mine surre vilt, og blir du forvirret må du bare spørre.Tankene dine, tankene mine, tankene våre. Alt vi får plass til i denne knotten vår i løpet av en dag er så og si ubegrenset. Vi tenker på hva vi skal spise til middag, hva vi skal ha på oss i morgen, hvilken formel vi må bruke for å regne omkretsen av en sirkel eller hoppe over til litt mer kompliserte plan og virkelig tenke på noe vi selv anser som svært viktig.
Med alle tankene du har som menneske, har du et ansvar ovenfor hvordan du velger å handle i forhold til dine tanker. Nettopp fordi at du bør handle fornuftig, rett og rettferdig i forhold til resten av menneskeheten. Så da lurer jeg virkelig på? Tenker du ofte på ansvaret som følger med hver eneste tanke du tenker? Har du ansvar for alle tankene du tenker, eller skal vi bare regne med alle tankene som fører til handlinger som berører andre slik at det du gjør i all hemmelighet ikke skal regnes som ditt ansvar fordi det ikke berørte noen andre? Kan dine tanker ha konsekvenser for andre mennesker? Hvis dette da er sant, hvilket ansvar vil du stå bak, og hvilke mennesker vil du utsette for dine tanker, og tror du som menneske at du klarer å kontrollere dette?
Tankene dine fører ofte til at du handler i den retninger samvittigheten din trekker deg og egoismen din - ja jeg vet du ikke liker å tro du er egoistisk, men du er nok det. Disse handlingene kan kanskje ha bakgrunnen i at du vil leve i nuet, du vil være impulsiv og fri og i bunn og grunn bare ta ansvar ovenfor deg selv - i allefall for en stund. Har du da noen gang tenkt på hvilket ansvar som følger med disse tankene som handler i nuet?
Vi sier at èn enkelt handling ikke kan definere et helt menneske, men hva med alle tankene våre som fører til en mengde handlinger vi har ansvar for, men som vi ikke egentlig forstår at vi har ansvar for. Det var jo bare èn ting du gjorde, og så vidt du vet kom du jo deg i live ut av det hele. Trenger noen virkelig minne oss på at selv om ikke èn handling definerer et helt menneske, så vil alle de andre handlingene bygge opp et bilde av hvem du er. Disse handlingene kommer fra tankene dine. Og jo, folk forstår og skjønner hvordan du kan tenke selv om du tror at det er ingen i hele verden som skjønner hva DU tenker. Disse tankne bærer dette ansvaret, du igrunn ikke visste du hadde.
Så, vi mennesker vi handler i alle ville retninger, vi gjør litt ditt og litt datt. Vi spiser middag ute på onsdag, og dreper noen på torsdag. Så når vi hører om drapet som skjedde på torsdag, tenker vi : hvem i alle dager er dt som kan gjøre noe sånt? Hallo, det er nettopp det VI gjør, VI dreper, VI, OSS mennesker. Så da må det være noen som virkelig ikke skjønner det ansvaret de har fått, men så definerer ikke èn enkelt handling et helt menneske heller. Selvfølgelig, når en handling som utsetter andre mennesker for noe grusomt, blir gjentatt mange ganger så kan man jo begynne å lage seg et bilde, men ingen er skyldig for de er dømt.
Så, ansvar, tanker, hvordan kan man da vite at man handler riktig både i forhold til andre, men også i forhold til seg selv. Vi kan jo tikke inn på samvittigheten - for de som har en - skal vi alltid søke grunnlag for en handing i samvittigheten? Man kan jo ikke stole på at alle mennesker kommer til å handle etter samvittigheten heller, eller bruke den i en vurdering om de skal utføre en handling eller ikke. Bruker du alltid samvittigheten? Hva er samvittighet? Og hvordan i alle dager vet vi hva vi skal få dårlig samvittighet for eller ikke ? Da kan du jo begynne å tenke til hvordan du ble oppdratt.
Tanker, anvar, samvittighet, mennesker, handling, dom, tankene mine surrer, og jeg ser ikke noe galt i å dele dem med deg. Så at jeg skrev denne tankefallende posten tar jeg fult ansvar for. Lykke til, jeg håper du får like mye ut av deg som jeg fikk.
Dagens inspirasjonskilde:
Der alle stier taper seg - Paal Brekke
Den man som drepte tirsdag
var han en morder mandag?
Og våkner onsdag mot et grått vindu
med skodden ødslig drivende gjennom ham
hvem er han nå
den mann i går?
da steinen løftet hånden hans til slag
eller den han var i forgårs
hvem
når var i forgårs?
Lyset fra pianolampen husker han
og hender mot tangentene
ja Händel
Og en tung grå stein, knasende
Han stirrer innover
der gamle øyemerker løses opp i skodden
endrer form og skifter plass
Og ser på disse hendene
hvem eier dem!
en stein de kastet fra seg i et dike
eller Händel, Händel
som har reist seg fra klaveret
uten å se på han
lar døren gli igjen
Og bare hendene tilbake
lånt brukt
Liksom herreløse hunder er de
står og uler på en øde mo
mot torsdag fredag


6 Comments:
Noen har lest og analysert dikt. Noen har også lest bloggen til søstra si og bevisst eller ubevisst blitt inspirert til noen tanker derfra. (Det er bra alt dette altså). Kanskje du skal poste diktet under posten? Det hadde vært fint.
Når det gjelder tanker.... "Din tanke er fri..." Veldig sant, du kan tenke hva du vil uten at du trenger svare for tankene dine. Med mindre du lever de ut. Det er helt trygt å spise middag ute en onsdag, mens du tenker på å drepe noen torsdag...så lenge du ikke gjør det. Men dette vet du.
Legg ved diktet i slutten av posten din du.
Whoa! Du er dyp for tiden'a ;D
Jeg tror tanken er mye mindre fri en vi har lyst til og tro.
Og så tror jeg at vi mennesker ikke er bare egoistiske, men både alturistiske, egoistiske og opportunistiske.
Vi stakkars mennesker som ikke har klare retningslinjer fra stratosfæren på hva vi skal tenke og ikke, må nesten være våre egne tankers voktere.
Ikke bare det, men vi burde alle være skeptiske til hva vi lar komme inn i hodet vårt. Etter å ha sett hele Saw-serien så har du fått en rekke grusomme bilder du antageligvis vil ha resten av livet. Vil du la dem komme dit?
Jeg er ikke redd for å bli påvirket av slike ting om saw-serien eller noe sånt.. men derimot hva folk rundt meg sier eller snakker om, rett og slett ting fra virkeligheten jeg oppfatter.
Det har kommet mange stygge tanker inn i mitt lille hode, men det er de enkle og mer virkelighetsnære tankene som setter seg fast og får meg til å tenke mer på ting.
Skulle ønske jeg kunne redde meg selv for tankene mine, for noen ganger gjør de meg trist og usikker på virkelighetsoppfatningen min..
Jeg mente bare "Saw" -serien som et tilfeldig eksempel på desensitivisering (heter det det på norsk?)
Jeg blir bare veldig fascinert av hvor mye informasjon vi tar inn, og hvor mye mer enn vi tror som faktisk blir i hodet vårt til vi dør.
Heldigvis er vi alene i hjernen, føler jeg av og til. Og andre ganger føles det fryktelig ensomt.
ja, jeg skjønte jo det:)
Vi tar inn utrolig mye informasjon, men kanskje ikke nok? Jeg føler at jeg ikke har fått med meg alt det jeg burde ha fått med meg, og det skremmer meg, fordi jeg vil vite så utrolig mye mer!
Det kan være utrolig ensomt med sine egne tanker, fordi man kan surre seg inn og bli sittende fast, uten å vite hvordan man skal komme seg ut igjen.. Jeg sliter litt med akkurat det selv.
Legg inn en kommentar
<< Home