november 22, 2007

Don't forget to remember me..

Tenk på alle du har møtt gjennom livet, og alle du har hatt et spesielt forhold til, enten som venn eller kjæreste, eller kanskje bare bekjent. Når de da dør, eller stunden før de dør, tenker de da over at de engang har kjent deg, og hvordan har det noe å si? Det samme gjelder deg, tenker du over de når det er like før du dør, og hva har det å si? hvilke minner knytter opp mot dem? Vil du gråte, eller le? bli glad eller sint?

Tenk over alle du har fått kontakt med, som har hatt noe for deg å si, uansett bare om det var for ett møte, eller bare en lite periode, eller kanskje opp til flere år. Kjenner du dem når du er gammel, og vet du snart kommer til å dø, hvordan har livet servert deg disse personene, og hvordan har du tatt imot dem?

Kommer du til å huske meg ?
Kommer du da til å gråte, eller le ? Smile, eller bli sint?

Om du har møtt meg for lenge siden, og likvel husker meg i dag, kommer du da til å huske meg i morgen? Dagen etter? om et år? Ga jeg deg et inntrykk slik at jeg blir uforglemmelig? Eller har du allerede glemt meg?
Glemte du meg i dag? i går? eller for et år siden? Husker du hva jeg sa? Var jeg hyggelig, slik en person skal være?
Var jeg bar en i mengden du hadde møtt, eller var det noe spesielt med meg, som du ikke hadde opplevd før? Tørr du la meg tro jeg var spesiell? Eller skulle du helst sett at jeg smilte fordi du fortalte du enda husket meg etter all denne tiden.

Kommer du til å tenke gjennom alle de livene du har vært innom på din livsreise? Eller har du kanskje allerede glemt halvparten? Enn om du var noe spesielt for dem, men du fikk aldri vite det, eller kanskje de var noe spesielt for deg, men du turte ikke si noe. Om du ikke liker å tenke tilbake på allesammen, tenk tilbake på alle som fikk deg til å smile. Et godt smil, et ekte smil, etterfulgt av latter. Den beste latteren som finnes, latteren av ren lykke. Om det så bare var for et par sekunder, men jeg vedder på at du virkelig kjente den følelsen, dypt inn i deg.


Jeg kan ikke love noe annet enn at jeg skal prøve. Jeg skal prøve å huske deg så godt jeg kan, fordi du gjorde et inntrykk på meg. Og det er jeg glad for.


5 Comments:

At 12:34 a.m., Anonymous Anonym said...

Jøss, hvem er det som er så spesiell at hanhundet får deg til å skrive en såpass fin post?
*nysgjerrig*

Vel, jeg kommer nok aldri til å glemme deg, det kan du være trygg på=)

 
At 6:20 p.m., Blogger Jenny said...

hehe.. det skulle vel du likt å vite ja:)


jeg kommer ikke til å glemme deg heller :)

 
At 10:05 p.m., Anonymous Anonym said...

Damn right jeg skulle likt å vite det ja:P
Hvorfor ellers tror du jeg spør? ;)

Ntååh, tusen takk=)

 
At 10:13 a.m., Blogger Steffen said...

Litt flaut å avbryte samtalen her, men "hei, jeg husker deg:)". Tag, you're it! make me proud:P

 
At 10:30 a.m., Blogger Jenny said...

haha;D
dittto ;)
*tag*

 

Legg inn en kommentar

<< Home