The Wunderkind

Har du aldri opplevd at noe i hodet ditt får deg til å ville oppføre deg helt jævlig, og ødelegge for noen? Noen ganger trykkes knappen inn. *klikk* Og barmhjertighet og medlidenhet er ikke noe du klarer å koble deg til. Det eneste som virker tilfredstillende er å ødelegge, være ei helvetes bitch. Det trenger ikke ha noen sammenheng med misunnelse - selv om det kan virke slik.

Jeg er vanligvis ikke sint. Jeg går rundt og er glad - for å være sint er så slitsomt - men noen ganger klarer enkelte å trykke inn knappen *klikk*. Kanskje jeg egentlig vil det selv og, fordi denne tilstanden hvor jeg sentrerer i egoisme, hevn, ødeleggelse og jævelskap er tilfredstillende. Det som igjen er enda bedre, er måten jeg ikke klarer å bry meg om situasjonen i ettertid. Noen vil sikkert si det, siden jeg nå tar det opp, men det å tenke over at anger, frustrasjon, dårlig samvittighet, eller misunnelse ikke finnes i mitt leksikon etter et en slik hendelse er svært behagelig. Har du aldri hatt det slik ?

Du begynner sikkert å lure på hva jeg har gjort nå. Man trenger ikke å ha gjort noe spesielt, bare det å overse at noen prøver å treffe en av dine svake punkt. Som f.eks gjøre deg misunnelig, få deg til å føle deg mindreverdig, trist eller frustrert. At vedkommende mislykkes er nok til å føle seg et hakk høyere. Enda bedre blir det òg hvis man klarer å backfire hele situasjonen, hevnen blir søtere. Smaken av jævelskap er god, til rett tid og rett sted.

Ja, man går igjennom mye og etterhvert så lærer man seg hva som er verdt å bry seg om, og hva som er verdt å heve seg over. Jo mer de prøver å trykke inn knappen, jo mer imun blir du, og frustrasjonsbassenget de hadde tenkt å plassere deg i, drunker de i selv - og dèt min venn, er en fryd.

Er jeg en drama queen nå? Hva så? Det er jeg som sitter igjen med et glis, selvtillit og evnen til å glemme deg om og om igjen (og det vet jeg er værre enn å bli glemt bare èn gang).

Me, I'm a scene, I'm a drama queen
I'm the best damn thing that your eyes have ever seen - The Wunderkind

posted by Jenny @ 10:24