Kjærlighet trenger ikke være lykkelig, og alle par har det ikke like bra. Men det kan vi snakke om en senere dag, nå vil jeg se litt på de sprudlene menneskene som svever rundt på en rosa sky.
Kjærestepar. Du finner dem så og si over alt. Forskjellige typer som har blitt sammen, to har gått sammen til ètt par. Et par, med dobbelt så mange meninger, oppturer, nedturer, gleder, minner og lykke.
To personligheter som av en eller annen grunn ble forelsket, og som bare vil eksistere for hverandre. Romantikken spirer. Disse to personlighetene trenger ikke være like eller dele de samme meningene, det er bare noe som sier klikk/pang/bonk og man faller pladask.
Kjærlighetspar dukker opp overalt, det ene paret lykkeligere enn det andre. Det oser kjærlighet, flørt og lyst. To mennesker som er så opptatt av hverandre at hva som skjer ellers er et fjernt minne. Det er bare de to som eksisterer i denne rosa bobblen som svever på en rosa sky til det fjerne land av melk og honning.
Vi som sitter igjen på bakken mens alle de rosa skyene svever inn mot evigheten vil nok omsider synes at det hele er ganske kvalmt og teit. Et snev av misunnelse legger seg på nervene og du føler det mer ensom enn vanlig. Du trenger ikke ville ha en kjæreste eller ville være forelsket, men noe i deg lengter etter det likevel. En lengsel etter denne ene personen som kjenner deg bedre enn deg selv. Denne ene personen som alltid er der, som elsker deg, og som gjør alt for deg. Denne personen som lengter etter deg hver dag, og som rett og slett ikke klarer å tenke på noen andre enn deg...
Når du da ser mennesker i denne ekstasen, denne forelskelsen, virker verden et grusomt sted og du finner alle grunner til hvorfor du ikke svever på en rosa sky. Konklusjonen blir som oftest at alt er din feil og at du kommer til å leve alene til du dør med et vagt håp om at prinsen kommer og redder deg, eller at du rett og slett bare ikke er bra nok for noen og gir helt opp.
Kjærestepar på rosa skyer. Rusa på kjærlighet. To mennesker så opptatt av hverandre, så blinde, så lykkelige. Så heldige de er.
Så utrolig kvalmt. Jeg og vil sveve på rosa sky.
Det er vår- heldigvis. Vi kjenner alle til våren, og hvordan man begynner å oppføre seg annerledes, de med kjærester blir ofte single på denne tiden av året, og de single blir ofte en del av et par. Noen forblir single, og andre par holder sammen tiltross for at man
får øynene opp for mye nytt. Vi liker nytt. Det vi også liker, er et eventyr med en lykkelig slutt. Ja, folkens
klisjé - la oss snakke om kjærlighet.
Vi hører det over alt, vi tenker på det og vi aner ikke hvor vi skal begynne. Kjærlighet. Men finnes det bare
èn "
the one" for alle, eller har vi kapasitet eller vilje og lidenskap nok til å tillate oss å
fortsette jakten om "
the one" ikke vil ha oss eller vi ikke klarer å finne vedkommende - er det flere der ute som kan være den eneste for deg?
Det er nok kjærlighet over alt, om du vet hvor du skal lete, men har mennesket kapasitet til å takle enda en "
the one" for kanskje tredje eller fjerde gang? Om den "eneste" for deg ikke vil ha deg, eller ikke klarer å
oppfylle kravet du har om en perfekt kjæreste og bare gir opp. Vi kjenner alle til "det er ikke deg, det er meg". Kan godt hende det, det er deg, og ikke meg det er noe galt med.
De som har
blitt knust av en de elsker - eller trodde de elsket - vet at det er det vondeste og det værste som finnes i hele verden, men ja de fleste kommer over det til slutt og kan gå videre. Men hva med de som ikke klarer å komme over det, eller har blitt så redd for kjæresterier at man helst tilbringer livet alene, enn å bli knust flere ganger?
Det er en skremmende tanke, at det bare finnes
èn for hver av oss. Hva skjer når den ene ikke vil ha deg da? Kan du bare legge deg ned å dø, eller leve resten av livet i håp om at denne ene kommer tilbake til deg ? Jeg liker ikke tenke på at det finnes bare
èn perfekt mann for meg, for jeg har ikke lyst til å sitte alene i årevis fordi den "eneste" fant ut at en brunette kanskje hadde vært bedre. Men jeg vil heller ikke bare ha korte forhold der alt bare er en flørt man blir ferdig med i løpet av noen uker. Jeg - som de fleste andre - vil ha eventyr slutten min. Ja,
klisjé, og man kan tro det aldri skjer, men det er det vi alle drømmer om. En perfekt slutt på letingen, og en fantastisk begynnelse på et langvarig forhold.
Men, hvis det bare finnes
èn, er det ikke sikkert han vil ha meg, det er ikke sikkert han finner meg, det er ikke sikkert han lever den dag i dag, og han foretrekker kanskje brunetter
framfor blondiner - så synd for meg. Derfor velger jeg å ikke legge meg flat under "
the one"- matten. Selv om det er begrenset hvor mange kjærlighetssorger jeg takler, eller vil takle.
