I Det første bud er ganske lett:De som er flest, har alltid rett.
II Tenk alltid på hva folk vil si.Og ta den sterkestes parti.
III Og tviler du, så hold deg taus til du ser hvem som får applaus.
IV Tenk nøye ut hva du bør mene. Det kan bli dyrt å stå alene.
V Følg ingen altfor høye krav.Men si, hva du har fordel av.
VI Si alle hva de gjerne hører.Gå stille gjennom alle dører. (For sannhet bringer sorg og nød, mens daglig løgn gir daglig brød.)
VII Gå aldri oppreist. Snik deg frem.Og gjør deg varm i alle hjem.
VIII Husk: Ingen mann kan roses nok. Slik bygger man en venneflokk. (Og i et brødre-paradis har du din beste livspolis.)
IX Av sladder husker du hvert ord til bruk i neste sjefskontor. (Men ingen taktfull sjel forteller et ord til ham som ryktet gjelder!)
X Hvis siste bud blir respektert,da er din fremtid garantert! Følg dristig med i kamp mot troll, -men vis fornuftig måtehold! Skrid tappert frem i livets strid,- én time forut for din tid!
skole - lærere -favorisering- nedtrykking - typisk norsk - janteloven - lærere - skolen - karakterer - dårlig selvbilde - favorisering - karakterer - undertrykking - urettferdighet - dårlig undervisning - dårlige lærere - den norske skole - lav utdanning - dårlig selvtillit - ulykkelighet - dårlige karakterer - favorisering - den norske skole - undertrykking - favorisering - kjernen - Norge - janteloven - kritikk - politikere - skole - favorisering - dårlige karakterer - gjengangere - Favorisering - dårlige lærere - ingen tilpassning - dårlig utdanning - nedtrykt - favorisering - ulykkelighet - mindre penger - dårlig utdanning - dårlig undervisning - den norske skole - typisk norsk - dårlige lærere - KJERNEN.
Folkens, dropp leksene, ikke øv til prøver. Det lønner seg ikke uansett hva du gjør, det går èn vei med karakterene dine, og det er nedover. Hjelper ikke om du jobber deg halvt ihjel, ingenting du kan gjøre uansett - du er ikke favoritten du heller.
Ja, jeg er dritt lei, sinna og provosert.
Mennesker skiller seg kanskje mest ut fra resten av verdens skapninger, nettopp fordi vi kan tenke som vi gjør. Altså bare så det er sagt så vet vi ikke dette helt sikkert, om andre skapninger tenker i hytt og pine slik vi gjør eller ikke, men før vi kan motbevise at de ikke tenker slik vil jeg gjerne la tankene mine surre vilt, og blir du forvirret må du bare spørre.
Tankene dine, tankene mine, tankene våre. Alt vi får plass til i denne knotten vår i løpet av en dag er så og si ubegrenset. Vi tenker på hva vi skal spise til middag, hva vi skal ha på oss i morgen, hvilken formel vi må bruke for å regne omkretsen av en sirkel eller hoppe over til litt mer kompliserte plan og virkelig tenke på noe vi selv anser som svært viktig.
Med alle tankene du har som menneske, har du et ansvar ovenfor hvordan du velger å handle i forhold til dine tanker. Nettopp fordi at du bør handle
fornuftig, rett og
rettferdig i forhold til resten av menneskeheten. Så da lurer jeg virkelig på? Tenker du ofte på ansvaret som følger med hver eneste tanke du tenker? Har du ansvar for alle tankene du tenker, eller skal vi bare regne med alle tankene som fører til handlinger som berører andre slik at det du gjør i all hemmelighet ikke skal regnes som ditt ansvar fordi det ikke berørte noen andre? Kan
dine tanker ha konsekvenser for andre mennesker? Hvis dette da er sant, hvilket ansvar vil du stå bak, og hvilke mennesker vil du utsette for dine tanker, og tror du som menneske at du klarer å kontrollere dette?
Tankene dine fører ofte til at du handler i den retninger samvittigheten din trekker deg og egoismen din - ja jeg vet du ikke liker å tro du er egoistisk, men du er nok det. Disse handlingene kan kanskje ha bakgrunnen i at du vil leve i nuet, du vil være impulsiv og fri og i bunn og grunn bare ta ansvar ovenfor deg selv - i allefall for en stund. Har du da noen gang tenkt på hvilket ansvar som følger med disse tankene som handler i nuet?
Vi sier at èn enkelt handling ikke kan definere et helt menneske, men hva med alle tankene våre som fører til en mengde handlinger vi har ansvar for, men som vi ikke egentlig forstår at vi har ansvar for. Det var jo bare èn ting du gjorde, og så vidt du vet kom du jo deg i live ut av det hele. Trenger noen virkelig minne oss på at selv om ikke èn handling definerer et helt menneske, så vil alle de andre handlingene bygge opp et bilde av hvem du er. Disse handlingene kommer fra tankene dine. Og jo, folk forstår og skjønner hvordan du kan tenke selv om du tror at det er ingen i hele verden som skjønner hva DU tenker. Disse tankne bærer dette ansvaret, du igrunn ikke visste du hadde.
Så, vi mennesker vi handler i alle ville retninger, vi gjør litt ditt og litt datt. Vi spiser middag ute på onsdag, og dreper noen på torsdag. Så når vi hører om drapet som skjedde på torsdag, tenker vi : hvem i alle dager er dt som kan gjøre noe sånt? Hallo, det er nettopp det VI gjør, VI dreper, VI, OSS mennesker. Så da må det være noen som virkelig ikke skjønner det ansvaret de har fått, men så definerer ikke èn enkelt handling et helt menneske heller. Selvfølgelig, når en handling som utsetter andre mennesker for noe grusomt, blir gjentatt mange ganger så kan man jo begynne å lage seg et bilde, men ingen er skyldig for de er dømt.
Så, ansvar, tanker, hvordan kan man da vite at man handler riktig både i forhold til andre, men også i forhold til seg selv. Vi kan jo tikke inn på samvittigheten - for de som har en - skal vi alltid søke grunnlag for en handing i samvittigheten? Man kan jo ikke stole på at alle mennesker kommer til å handle etter samvittigheten heller, eller bruke den i en vurdering om de skal utføre en handling eller ikke. Bruker du alltid samvittigheten? Hva er samvittighet? Og hvordan i alle dager vet vi hva vi skal få dårlig samvittighet for eller ikke ? Da kan du jo begynne å tenke til hvordan du ble oppdratt.
Tanker, anvar, samvittighet, mennesker, handling, dom, tankene mine surrer, og jeg ser ikke noe galt i å dele dem med deg. Så at jeg skrev denne tankefallende posten tar jeg fult ansvar for. Lykke til, jeg håper du får like mye ut av deg som jeg fikk.
Dagens inspirasjonskilde:
Der alle stier taper seg - Paal Brekke
Den man som drepte tirsdag
var han en morder mandag?
Og våkner onsdag mot et grått vindu
med skodden ødslig drivende gjennom ham
hvem er han nå
den mann i går?
da steinen løftet hånden hans til slag
eller den han var i forgårs
hvem
når var i forgårs?
Lyset fra pianolampen husker han
og hender mot tangentene
ja Händel
Og en tung grå stein, knasende
Han stirrer innover
der gamle øyemerker løses opp i skodden
endrer form og skifter plass
Og ser på disse hendene
hvem eier dem!
en stein de kastet fra seg i et dike
eller Händel, Händel
som har reist seg fra klaveret
uten å se på han
lar døren gli igjen
Og bare hendene tilbake
lånt brukt
Liksom herreløse hunder er de
står og uler på en øde mo
mot torsdag fredag
Vi har mange sider ved oss selv. Noen skulle vi helst sett at vi var foruten, mens andre sider skulle vi helst ha fremstilt litt mer.
Din egen karakteristikk er viktig for hvem du er, og hvordan du ønsker å fremstå. Likevel finnes det mange som kan lese deg som en åpen bok, om de blir kjent med deg. Det er veldig skremmende, fordi du vil helst at de dårlige sidene dine skal være sjult for alle du ønsker å imponere. Du vil være et fabelaktig menneske, men at noen kan forstå deg og se hvordan du egentlig er skremmer deg, rett og slett fordi du - som alle andre - ikke er feilfri.
Denne skremmende følelsen får oss til å skygge unna alt som kan få oss til å fremstå med noen av de
dårlige sidene våre, alle som viser tendenser til å forstå oss skygger vi unna, og de som ikke gjør det blir våre daglige medmennesker. Men ofte er det slik at våre daglige medmennesker er de som bryr seg minst, og egentlig ikke legger så mye i å kjenne deg og alle sidene ved deg, så hvorfor vil vi helst være rundt dem likevel? Kanskje det er de som leser deg som ei åpen bok som virkelig bryr seg om deg? Trenger du å gjemme deg for dem da?
Når man for eksempel leser bøker finner vi mange type mennesker som blir skildret på en veldig naken og brutal måte, og vi kan derfor bli provosert og kalle de for psykisk syke folk og at du er i alle fall ikke slik! Noe som ender i konklusjonen om at boka du har lest er bare helt for ferdelig dårlig og du synes ingenting om den!
Denne nakne fremstillingen av mennesker, hvordan noen kan være er som å lese sin egen tankegang og handlinger. Du kan kjenne deg veldig igjen, og bli sittende der helt naken uten å forstå hvordan noen klarer å karaktirisere
deg på den måten. Du blir livredd, og vil helst ikke at noen skal se det heller. Du er jo tøff, modig, ikke redd!
Å takle alle sine sider er en ting man må lære seg, og rett og slett godta - hvis det er for ille, kan du jo alltids prøve å forandre på noe og. Det er veldig vanlig å gjemme seg fra de som bryr seg så mye at de virkelig vil vite hvem du er, men når man alltid gjemmer seg kommer ingen til å virkelig kjenne deg, og kanskje helt til slutt er det ingen som gidder det heller fordi ingen får sjansen.
Hvorfor er du så redd for deg selv? Er det virkelig så ille å la noen kjenne deg? Du kan ikke gjemme deg foralltid, da er det jo igjen som vil gi deg en klem tilslutt. Hvem kan trøste deg når de ikke vet hva som er galt, eller hvem kan vel tilgi deg når de ikke vet hvordan du takler ting ?
Det er på tide å ta av hetta og legge alle feil og bekymringer bak seg. Jeg gidder ikke løpe fra meg selv lengere fordi jeg tar meg alltid igjen, uansett hvor god utholdenhet jeg har og du burde gjøre det samme.
