Slankepress

Vi vet at det er mange som sliter med lidelser som anoreksia og bulimi. Det vi ikke vet er at mange rundt oss sliter med deg og tror at det er pent og populært å være sykt-tynn.

Hver dag ser jeg jenter som sikler over maten andre spier. De nekter seg selv å ha i seg noe som kan ha et hint av sukker i seg, eller fett. De sjekker til og med hvor mye kalorier som er i maten de spier. For himmelen ramler jo ned hvis de har i seg for mye.

Man kan jo lure på hvordan de klarer å bli så tynne uten å ha i seg noe? Trikset er at man spier litt, men det må være tørt og rikt på fiber, ja de spiser knekkebrød med kanskje en skive agurk på, og for å bli kvitt det de spieser så trener de, og de trener mye. Noen kan til og med tvinge seg selv til å trene hardt vær dag, og spise et lite måltid alt i alt den ene dagen. Slik kan de holdepå i flere uker før de mister grepet og spiser mer enn det de synes de burde. Så er det tilbake til å stikke fingeren i halsen eller sulte seg selv i noen uker før de sprekker en tur til. Og dette skal hjelpe på selvbildet deres sier de? Hva de synes om seg selv må vel ligge på minus siden hvis de ikke kan spise normalt, i det heletatt?

Det mange ikke vet er at det kommer til et punkt der magesekken har krympet så mye at de ikke klarer å ha i seg noe i det heletatt. Max mengde kan være et eple som er skåret opp i små bite og tygget godt, også klarer de ikke spise mer før etter 24 timer. Hvordan ser man ut da? Jo man har ikke mer enn skinn og bein på kroppen. Når man ikke får i seg nok næring og trener masse forsvinner først fettet på kroppen, og det er jo det de fleste vill. Men hvis du da fortsetter å trene slik begynner kjøttet, ja selveste musklene på kroppen og tære bort. Hvis man begynner å spise mer legger man på seg raskere enn før, fordi forbrenningen er så langt nede at kroppen tar til seg ALT du spier og lagerer det, det lager fett av det. Så la oss si man forsetter å trene, og spiser lite, fettet forsvinner ja greit nok, så begynner du å bli svakere og svakere, nettopp fordi kroppen din begynner å tære vekk musklene fordi de ikke får nok næring. Du er tilstlutt bare bein og muskler. Er det pent? Er det slik vi alle brude se ut ? Er jeg stygg fordi jeg har pupper, hofter og litt mage? Ja jeg må vel slanke meg jeg også da.

Greit la oss si du nå er bare skinn og bein. Hva skjer så? For det første begynner det du å fryse mer så kroppen setter igang hårveksten din for fult, du kan rett og slett få et lag med pels på kroppen. Er det pent? For det andre, spyr du opp det du spiser etser du bort tennene dine. Er det penere? For det tredje, kroppen din kommer til et punkt der den ikke klarer mer, du kollapser og du kan dø. Er det penest? Å være dø? Vil du dø? Har du et dødsønske? Hvis du er heldig, eller heldig og heldig, så kan du havne i koma, og der får du næringen du trenger, men du kan aldri vokne opp igjen, men hvis du gjør det, så kan du også dø like rask som du falt i koma.

Det som er det tragiske med dette er at de som først har kommet inn i denne onde sirkelen av spiseforstyrrelser, kan ikke selv se hva som er galt og ser bare på seg selv som feit uansett hvor radmager de enn er. Og hva kan vi gjøre? Ingenting, fordi her i Norge må de syke ville selv bli behandlet, de kan ikke tvangsinnlegges. Og hva skjer så? De dør som fluer. Men før de kommer så langt, setter de seg selv gjennom et helvete.

Lykke til med middagen, jeg håper den blir spist opp.

posted by Jenny @ 13:37